En reise i bestefars fotspor

Reisebrev fra Etiopia.

Min fascinasjon og store interesse for Etiopia og Kenya – spesielt menneskene og dyrene – startet allerede da jeg var liten gutt. Min kjære bestefar, reiste nettopp til Etiopia og Kenya mange ganger etter sin første reise i 1954.
Jeg, Mathias Relling (33) tok med meg min gode reisekamerat Kristian B. Fjeldstad (33) på tur til Etiopia.

PARTYDINNER: På Yod Abyssinia fikk vi etiopisk «partydinner» på sitt beste, med godt innblikk i både etiopisk kultur og underholdning, inkludert nydelig mat. Yohanes og Moli fra reiseoperatøren vår var med oss gjennom kvelden og forklarte hva vi spiste og drakk. Foto: Mathias Relling

DAG 1: EN KVELD I ADDIS

«Nostalgi! Dette smaker akkurat som Injera Wat’en bestefar lagde til oss», var det første jeg tenkte da vi nøt vårt første måltid etter en behagelig flytur med Ethiopian Airlines.
Med en så god start på dagen, var vi ekstatiske og klare for å ta pulsen på Addis Abeba. En vennlig, trygg, forurenset og travel storby i Etiopia, som er verdt å oppleve.
«Heeello my friends!».
Guiden Yohanes møter oss på hotellet og vi legger slagplanen: Vi bruker den første timen til rådighet på Nasjonalmuseet som huser Lucy, den mest kjente og komplette fossilen av førmennesket, datert over 3 millioner år tilbake i tid.
Verdens beste kaffe, «bunna», var et selvfølgelig neste punkt på lista – før vi var klare for å utforske utelivet. Er du glad i hveteøl og titte på folk, da er Beer Garden plassen å starte en helaften i hovedstaden. Her serveres egenbrygget hveteøl på store tappetårn. En klassiker for de fleste av byens mange lokale helter og turister, inkludert oss.
Vi ønsket en livlig middag med både underholdning, etiopisk kultur og god mat. Yod Abyssinia traff blink! Miksen av lokale, turister og en stadig høyere temperatur, gjør dette stedet til en absolutt anbefalt opplevelse.
På den luftige terrassebaren Kaya i «partygata» møtte vi på tidenes mest rause og blide bartender, før vi dro på nattklubb. Etter en tur innom et folketomt lysshow på A/V Club, dro vi på Flirt Lounge. Her kokte det med liveband og mye feststemte, unge voksne.

VERDENSHISTORIE: Etiopia rommer en unik historie og kultur i både Afrika- og verdenssammenheng. På Nasjonalmuseet I Addis Abeba så vi blant annet Lucy, den mest kjente og komplette fossilen av førmennesket, datert over tre millioner år tilbake i tid. Foto: Mathias Relling

DAG 2: HØVDING FOR EN DAG

Etter landing i Arba Minch – og etiopisk lunsj på Tourist Hotel – satt vi kursen mot Dorze-stammen 2700 moh. Dorze betyr vevere, men det var mye mer enn som så som ventet oss.

Etter en liten times tur oppover fjellene på eksotiske veier, fylt med lokalbefolkning som bar varer på ryggen og barn som viste frem den lokale rumpedansen,  ankom vi landsbyen på toppen.

«Brrrrr Weeelcome» , sier en løvelignende skikkelse med rastafletter og bredt glis. Det var ingen ringere enn høvdingen av stammen som tok oss i mot. Mekonnen viser oss stolt rundt, byr på fascinerende historier om Dorze-stammen, før han byr på hjemmebrygget «Arki». Så er det vår tid å være høvdinger! Og vips, så danser vi i full utrustning sammen med en gjeng Dorze-ier, med høye kneløft og roper ting vi ikke aner hva betyr.

At bestefar fikk prøve seg som høvding av og til, er jeg helt sikker på, så utadvendt og livlig som han var. De kommende dagene skal vi nemlig oppsøke mange av Sør-Etiopias myteomspunne stammer i min bestefars fotspor.

DANSEFEST: Vi lot oss rive med og takket ikke nei til full utrustning sammen med en gjeng Dorze-ier. Plutselig stod vi der som høvdinger for en dag, dansende med høye kneløft og roper ting vi ikke aner hva betyr. Foto: Mathias Relling

DAG 3: FLODHEST- OG KROKODILLESAFARI

Båten var ikke stor. Kapteinen verken så eller hørte godt. Likevel ble safari på Lake Chamo en meget spennende og god opplevelse. Den store innsjøen huser et enormt spekter av fine fugler, flodhester og verdens største krokodiller.

Vi overlevde eventyret og satte kursen mot Konso og krydder- og matmarkedet. Planen var klar: få tak i berbere-krydderet til Injera doro wat som jeg spiste så mye av i oppveksten. Etter en småsvett halvtime med yrende liv, endte vi opp med Etiopias fotballdrakter, men ikke noe krydder. Berbere-krydder krydret det av, men Yohanes fortalte om en sjappe i Addis, som vi skal tilbake til, med aller ypperste kvalitet.

Dagen endte med stamme-besøk i en av 12 fantastiske landsbygder på UNESCOs verdensarvliste, der vi fikk opplæring i den lokale Paradis-varianten av barna.

FOR EN UTSIKT: Vi bor på Emerald Resort i Arba Minch, som tilbyr en forbløffende utsikt over Omo-dalen til frokost, lunsj og middag. For et eventyr dette er! Foto: Mathias Relling
KROKODILLER: Krokodillene i Lake Chamo er blant verdens største, og veier hundrevis av kilo. På et tidspunkt er vi omringet av krokodiller på alle kanter, på et par armlengders avstand, adskilt av en blikkboks-liknende båt. Helt trygt, sier kapteinen. Nuvel, tenker vi. Foto: Mathias Relling

DAG 4: BORTGIFTET OG VELSIGNET

Vi ankommer Dassanech-stammen i Omorate helt på grensen til både Kenya og Sør-Sudan. Vi blir møtt av en stor flokk smilende småbarn. Det tar ikke mange minuttene før hver eneste finger på hendene er okkupert av de aller yngste.

Høvdingen i stammen, Bore(81), møter oss med en velsignelse – og anerkjenner oss som sine sønner. Klimakset kommer da høvdingen geleider frem to unge damer han vil at jeg skal gifte meg med. Om alle barna som niholder på fingrene mine følger med, er uvisst, men jeg skal i følge tolken i alle fall slippe medgiften på hele 60 geiter. Makan til raus høvding!
På ettermiddagen var det tid for å besøke Hamer-stammen; velkjente for sitt ritual der ungdommer blir til menn ved å løpe over ryggene til 10-15 okser. Det var ikke noe «Bull jumping» på dagens meny, så jeg inviterte barna til «vennskapskamp» i fotball – alle mot meg. En fotball var byttet ut med en slitt plastikkflaske, men jeg følte likevel at touchen satt.

«Vel, litt andre blandingsforhold på Gin Tonic’en enn vi er vant med hjemme», lo Kristian, da de serverte lokal gin toppet med litt tonic.

Så satt vi der, med smakfull, lokal gin og en godt krydret, lokal rødvin i hver vår hånd, mens vi speidet utover den fantastiske solnedgangen. En blanding av en surrealistisk og magisk opplevelse, konkluderte vi.
Nok en gang fikk jeg virkelig føle på og bekreftet bestefars utallige historier om de ekstremt hjertevarme menneskene her i Etiopia.

GIFTEKLARE: Høvdingen i stammen, Bore(81) geleider meg til to unge damer, og jeg begynner å ane hvor han vil. «De trenger en skikkelig mann som deg», sier Bore, og jeg får tilbudet på strak arm. Her går det unna i svingene! Foto: Mathias Relling

DAG 5: MARKEDSDAG

Dagens agenda var å dra videre til den større byen Jinka vestover i landet. En snaut totimers kjøretur – hvor vi virkelig fikk oppleve «livet langs veien» her i Etiopia.
«Typically ethiopian traffic jam», utbryter Yohanes i latter, da vi skal passerte minst 60 kuer – som ikke hadde noen planer om å flytte seg.
Det blir ikke første møte med dyr i veien for å si det sånn. Langs veien i denne tørre, men svært grønne delen av landet, ser vi gjeter på gjeter med hver sin flokk sauer eller kuer. Vi lar oss imponerer over hvor god kustus gjeterne har, tross at noen er helt nede i 7 års-alderen med opptil 60-70 dyr i flokken.
Vi dro så innom det største Hamer-markedet på veien, det er nemlig markedsdag tirsdager og lørdager. Det vrimler av Hamer’ere som skal handle inn og selge alt fra klær og véd til geiter.
De gifte kvinnene, med sine kategoriske rødfargede fletter, har hovedansvaret for kryddersalget. Jeg snuser borti flere boder – og nostalgien setter seg nok en gang i nesa – men Yohanes minner meg på at det er bedre berbere-krydder i vente.
Flesteparten av mannfolka, med sine korte skjørt og litt feminine preg, er å finne med honningvin, tej, på puben. Etter ankomst i Jinka, drar vi innom Sør-Etiopias nest største stamme, Ariene. Her får vi se spritproduksjon, injera-steking og imponerende håndarbeid med leirpotter. Nok en gang har vi en hærskare av smilende unger på armene, som sørger for enda et varmt landsbybesøk.
I morgen venter Etiopias mest spesielle og «skumle» stamme besøk av to blide Oslo-gutter!

LANG TUR: Dami hadde gått 28 kilometer fra landsbyen sin for å selge de tørre trestokkene på ryggen, og var tydelig sliten da hun ankom Hamer-stammens markedet. Hun håpet på å få betalt 50 birr (ca 15 NOK) for varene. For pengene var planen å kjøpe med litt salt, kaffeskjell og krydder hjem til familien. Foto: Mathias Relling

DAG 6: ETIOPIAS MEST FASCINERENDE STAMME

Den siste stammen på programmet for vår del, var også den mest omtalte.
Mursi-stammen holder til i et av Etiopias minst tilgjengelige områder, er verdenskjent for sine elleville hodepynt, utsmykninger og ritualer – og har rykte på seg for å være både aggressive og vanskelig å ha med å gjøre.
Komboen gjør at stammen ofte regnes som den mest fascinerende.

Etter halvannen times kjøretur fra Jinka på humpete grusvei innover nasjonalparken Mago, med ville dyr som aper og antiloper langs veien, ankom vi stråhyttene.

Vårt besøk bekreftet og avkreftet noen myter. Mursi er verken aggressive eller vanskelig, men er kanskje bare litt lei av å stille opp for turister.

Det var inntrykket vi fikk av de lokale kjennerne i byen utenfor og gjennom besøket vårt. Jeg husker jeg nesten ikke trodde på bestefars historier om de store platene som damene har i underleppa, men her stod de altså på rad og rekke – den ene med større leppeplate enn den andre.

Det er stammen med klart mest visuell karakter og Kalasjnikov-geværer, men ikke den som opplevdes som mest varm sammenlignet med noen av de andre, svært hjertevarme stammene.
Uansett; ufattelig fascinerende og veldig langt hjemmefra!
Det er virkelig helt spesielt å få utrolige bestefar-historier servert i barndommen, og oppleve det selv i voksen alder mange, mange år senere.
I morgen setter vi kursen mot Addis igjen. Blir det endelig krydder på meg?

STØRST ER BEST: Jo større leppeplaten er, desto mer er kvinnen verdt før hun blir gift. Selv om platene er unike og en stolt del av Mursienes tradisjon, bærer Mursi-kvinnene bare platene i en kort stund av gangen fordi de er så tunge og ubehagelige. Foto: Mathias Relling

DAG 7: KRYDDERJAKTENS AVSLUTNING

En snau uke fylt med knallsterke inntrykk, eventyr på eventyr og tusenvis av brede smil, er over. Vi er tilbake igjen i den mer siviliserte og bråkete hovedstaden, Addis Abeba.
«Im so sorry my friend, its not possible to buy the spice on sundays», sa Yohanes med en alvorlig mine. Og jeg som hadde krydderet i hånda flere ganger, men fikk beskjed om å vente…Yohanes klarte ikke holde maska lenge, før tøysekoppens herlige latter brøt ut med et påfølgende «lets go!».
Vår sjåfør, Moli, fraktet oss til den «perfekte sjappa» ifølge gutta våre. Det føltes som det var verdt mer enn gull, der jeg endelig holdt berbere-krydderet i hendene og pakket det ned i den svarte plastikkposen. Nå blir det min tur til å lage doro wat hjemme!

Dette hadde gledet bestefar noe helt enormt, det er helt sikkert.

«Det er én ting til vi MÅ ha», sier Kristian bestemt. En uke med helt fantastisk kaffe, «bunna», har gjort oss bortskjemte – og det er klart vi skal ha med dette hjem.
Vi dro innom byens aller beste kaffesjapper, Alem Bunna og Tomoka Coffee, for å smake og kjøpe med verdens beste kaffe. Dette er nemlig vårt siste møte med Etiopia. I morgen flyr vi til havnebyen Mombasa i Kenya.
Der vi skal oppleve koken i Kenyas nest største by, få noen avslappende dager på kystens beste resorter –  og sist, men ikke minst – safari!

KAFFE MED HJEM: Vi synes kaffen hos den lokale kaffekjeden i Addis, Alem Bunna, var veldig god, og det var en kul vibe der. Vi var også innom Mokarar (Harar Coffee) og Tomoca Coffee. Vi endte med å kjøpe en stor bærepose med kaffebønner fra sistnevnte. Foto: Mathias Relling

DAG 8: LIVETS KONTRASTER . Følg reisekamerater på tur i fotsporene til bestefar

Da vi fulgte etter verten på vei til hotellrommet, fikk vi beskjed om å se opp i trærne og passe godt på sakene våre. Vi skjønte ikke helt hvor han ville med det, før en liten, skøyeraktig apekatt stakk frem hodet og så lurt på oss. Så vi har ville aper i hagen, ja. Artig!Vi har nå ankommet Serena Beach Resort i Mombasa.

Etter en tallerken med nydelig, stekt, fersk fisk, slo vi oss ned på solsengene ved bassenget. Det suste i palmene rundt oss. Det var vinden, og heldigvis ikke apene.

På den kritthvite stranden bak oss lå en ensom kamel og slappet av. Vi fikk en iskald Tusker, «elefantølen» som er kenyanernes favorittøl, servert i hånda og utbrakte en skål. Skålen ble nok en gang dedisert til bestefar. Jeg var nok ikke i hans fotspor akkurat her med dette luksuslivet, men han er grunnen til at vi havnet her.

Kontrasten fra hva vi har opplevd tidligere på reisen er ikke bare stor, den er enorm. Vi trenger litt tid på å la alle inntrykkene fra Sør-Etiopia synke inn. Fra det usedvanlige banale livet de lever på landsbygdene, helt blottet for noe form for luksus, til å ligge her på et suverent resort med en duggfrisk lager i hånda. Det er helt klart i hver sin ytterkant av skalaen, men vi klager absolutt ikke. I morgen må vi opp allerede klokken fem, men som vi gleder oss til å oppleve safari!

Fra Sør-Etiopias primitive landsbyer til luksushotell i kenyanske Mombasa på få timer. Kontrastene kunne ikke vært større, men vi kjente samtidig at inntrykkene måtte fordøyes før retur til Norge. Og vi kunne ikke fått et bedre sted å begynne og fordøye inntrykkene fra eventyret i Etiopia. Foto Mathias Relling

DAG 9: JAGET AV ELEFANT

Da klokka ringte 5 var vi greit tunge i øyelokkene. Likevel tok det ikke mange sekundene å komme seg opp og pakke sekken. Det var nemlig tid for safari!

Det var ikke bare de fantastiske menneskene bestefar fortalte om fra Etiopia og Kenya. Det var også spennende historier om det eksotiske og ville dyrelivet, spesielt i Kenya.

Min store fascinasjon for «dyrene i Afrika» startet naturligvis derfor allerede som liten gutt. Vår særdeles hyggelig sjåfør, Stephen fra Somak Safaris, stod klar med sitt permanente, brede glis utenfor hotellet og ønsket oss en god morgen. Etter to og en halv-times kjøretur var vi fremme i Tsavo Nasjonalpark.

Selv om det var mye kjøring og en god stund mellom høydepunktene, ble dette en veldig spennende og artig opplevelse. Vi ble møtt av en sprintende struts som viste at intervallene i vinter sørget for ny personlig rekord på 200-metern. Taktfulle antiloper og trippende villsvin krysset veien foran og bak oss. Ved en liten innsjø ble vi møtt av et titalls elefanter i skjønn forening med sebraer. Sjefsapen satt litt mer reservert bortenfor for å følge med på det yrende dyrelivet, mens giraffene holdt seg på god avstand fra den røde, grusete veien.

Etter en god lunsj på Aruba Lodge, satt vi oss i bilen for flere opplevelser. For et eventyr, tenkte jeg, da vi kjørte til en ny innsjø og kom helt tett på elefantene som drakk edle dråper vann i varmen. Kanskje litt for tett på var vi, for plutselig kommer en elefant traskende mot oss med bestemte skritt. Stephen starter bilen på en brøkdel av et sekund og kjører forsiktig bortover. Elefanten mener alvor, og setter opp tempoet. Vi merker pulsen stiger, ikke av redsel, men av et herlig opplevelses-kick av adrenalin. Snabelen er ikke mer enn 5-6 meter fra bilen, da Stephen setter opp farta enda mer.

Vi er jo ikke her for å forstyrre eller ødelegge noe, så det er best å gi seg mens leken er god. Jeg deler absolutt bestefars begeistring for Afrikas ville dyr, det er det ingen tvil om.

På kvelden ankommer vi vårt neste resort, som skulle vise seg å ta luksusen til nye høyder.

Det er omlag 14.000 elefanter i denne nasjonalparken, og det var absolutt elefanter vi så mest av – og som vi kom tettest på. Foto: Mathias Relling

DAG 10: EN RAMPETE APEKATT I OVERDÅDIG LUKSUS

«BRR BRRR!!» Frokosten startet med et brak. En sulten apekatt spurtet gjennom frokostsalen med fem servitører på slep. Apen går, ikke overraskende, rett på fruktfatet og rappet med seg to bananer, før den løp fornøyd ut av salen. Folk så forbauset på hverandre.

Men dette skal på ingen måte definere standarden på Swahili Beach Resort. Dette 5-stjerners resortet er alt annet enn hva vi har sett på stammevandringen vår i Sør-Etiopia. Pila pekte på trivsel med en gang vi entret den grandiose inngangen.

Spoler vi litt tilbake til ankomsten, møtte hotellets manager, Jeff, oss personlig for å meddele at vi hadde fått hver vår suite. Vi takket ydmykt, før vi smilende trasket inn i hver vår overdådige suite. Den personlige servicen er nesten i overkant, da både mellomledere, avdelingssjefer og «alt-mulig-slags-ledere» kom bort til oss i løpet av oppholdet for å høre om hvordan vi har det.

Flere fine bassengområder og en privat strand er med på å gjøre denne overnattingen til den absolutt beste på turen. Prikken over i´en var den nydelige lunsjen, med alt fra nygrillede kongereker til herlig lamme-shawarma, nede ved stranden med bakgrunnsmusikk av palmesus. Jeg tar av meg (strå)hatten, bokstavelig talt, i begeistring for en utsøkt opplevelse. En hatt som har fulgt meg hele turen. En stråhatt maken den som bestefar brukte på reisene sine. En stor hatt å fylle, med andre ord. 

I morgen skal eventyret avsluttes.

Swahili Beach Resort er virkelig en av Diani Beach sine perler. Stedet er nydelig, med strålende mat og vakre omgivelser hvorhen du ferdes. Bassengene er laget slik at det ser ut som de renner ut i horisonten. Foto: Mathias Relling
Prikken over i´en var den nydelige lunsjen, med alt fra nygrillede kongereker til herlig lamme-shawarma, nede ved stranden med bakgrunnsmusikk av palmesus. Foto: Mathias Relling
Moi Avenue i Mombasa sentrum er kjent for to par gigantiske elefanthorn i aluminium som krysser veien. Hornene ble satt opp i anledning Queen Elizabeths besøk i Mombasa i 1952, og har blitt stående siden. Foto: Mathias Relling

DAG 11: DE SISTE FOTSPOR

Alle eventyr har en slutt. Dessverre er dette eventyret intet unntak.

Etter en utsøkt frokost, skal vi utforske Mombasa downtown før vi retter snutene mot flyplassen. Høydepunktene er ikke altfor mange, ei heller veldig nødvendige å oppleve, men vi følte vi måtte se litt av storbyen vi har tilbrakt tre netter i. Vår fortsatt smørblide sjåfør og etterhvert gode venn, Stephen, har valgt ut tre severdigheter for oss.

Vi starter med å kjøre gjennom gamlebyen til den gamle havna, Mombasa er tross alt en stor havneby og Afrikas neste viktigste.

Videre stod Fort Jesus på agendaen, det portugisisk-bygde fortet som ble brukt til blant annet oppbevaring slaver.

Vi avsluttet med byens mest velkjente landmerke – «Mombasas Eiffeltårn» som Stephen kalte det – nemlig elefanttennene som danner en gigantisk M, for Mombasa, over byens hovedvei.

I business-loungen i Addis, hvor vi hadde tre timers mellomlanding fra Mombasa, kunne vi velge fritt i mat fra alle verdens hjørner. Men hva tror du vi valgte? Injera doro wat, selvsagt! Etter å ha smakt oss gjennom alle Etiopias pils-varianter i løpet av turen, valgte Kristian og jeg hvert vårt øl til maten. Vi har nemlig hver vår favoritt å skrive hjem om; Kristian peker på St.Georges som vinneren, mens jeg mener Walia trekker det aller lengste strået blant mange gode øl-sorter.

Vi kan ikke annet enn å utbringe en siste skål i lykkerus over hvor fantastisk givende, interessant og innholdsrik tur vi har hatt. Vi er svært takknemlig for hva vi har fått oppleve og alle de herlige menneskene vi har møtt på vår vei.

Jeg er henrykt over endelig å ha gått i min kjære bestefars fotspor – som svarte til de store forventningene – og vel så det!

Ønsker du tilbud på reise?

Kontakt oss på mail OSL_ETGSA@ethiopianairlines.com

Skyrax-awardsvinner 2017

Ethiopian Airlines ble kåret til beste afrikanske flyselskap i 2017, 2018 og 2019 og har mottatt firestjerners sertifisering fra Skytrax.

Ethiopian Airlines, a Star Alliance Member